Den digitalt kompetente skolen

Har nylig kommet tilbake fra kurs med IKT-ABC om hvordan man kan bruke IKT til å utvikle skolen og samtidig utvikle egen kompetanse som skoleleder og strateg. I den forbindelse har jeg tenkt litt videre i forhold til mitt tidligere innlegg om digital kompetanse, hvor jeg forsøkte å gi en forklaring på begrepet og hva det betyr for meg som lærer.

I dette innlegget vil jeg forsøke å løfte begrepet til å gjelde skolenivå, og se på hvilke faktorer som må være på plass i det vi kan kalle den digitalt kompetente skolen.

Arnseth og Ottestad (ITU, UiO), lanserte i et seminar på Skolelederkonferansen på Lillestrøm den 6.12.07, det de kalte suksessfaktorene i den digitalt kompetente skolen:

• Systematisk satsing på pedagogisk bruk av IKT
• Utarbeiding av IKT-planer som settes i sammenheng med andre planer og forankres i kollegiet
• Systematisk kompetanseutvikling av lærere innen pedagogisk bruk av IKT

Dette bekreftes også av PILOT-studiet, som viser at skoler som arbeider systematisk på flere områder med organisatoriske rammer, fleksible metoder og fokus på læring, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT.

Erstad (2005, 2005:226) omtaler også den digitalt kompetente skolen, og gir en noe mer omfattende liste med betingelser for en digitalt kompetent skole, samtidig som vi finner igjen suksessfaktorene nevnt ovenfor:

• Optimal infrastruktur
• Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen
• Visjonære styringsinstrumenter
• Innovative digitale læringsressurser
• Elever som aktive kunnskapsprodusenter
• Læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
• Fleksible rammevilkår og læringsmiljø

For å lykkes med innføringen av disse suksessfaktorene eller betingelsene, er det en forutsetning at prosessene er forankret hos skoleledelsen, samtidig som engasjement fra lærere og elever (og foreldre i grunnskolen) også er nødvendig. Dette støttes av funn fra undersøkelsen E-learning Nordic 2006, som konkluderer med at ansvaret for en vellykket organisatorisk implementering av IKT ligger hos skoleledelsen.

På Drottningborg vgs. har vi nå i regi av IKT-ABC og NLM IKT startet et formelt arbeid med det mål å bli en digital kompetent skole. Dette skjer gjennom utarbeidelse av strategiplaner som favner følgende innsatsområder

• Pedagogisk bruk av IKT
• Elevenes bruk av IKT
• Lærernes bruk av IKT
• Infrastruktur og programvare
• Organisering og tilrettelegging

Gjennom utarbeidelsen av disse strategiplanene, håper og tror jeg at vi vil oppfylle de suksessfaktorene som Arnseth og Ottestad legger til grunn for den digitalt kompetente skole. Vi har så langt valgt å involvere hele den pedagogiske skoleledelsen for å gi prosjektet tilstrekkelig tyngde, og vil i neste fase også etablere en prosjektgruppe samt en referansegruppe der "resten" av det pedagogiske personalet er med samt elevene gjennom elevrådet.

Ved prosessens slutt vil vi da ha en digitalt kompetent skole som også er en skole som er bedre rustet for morgendagen!

Problemet med høna og egget - eller IKT og pedagogikk

Nyhetene ved skolestart denne høsten rommet flere innslag om skoler (og fylker) som nå med stolthet kunne vise til utdeling av gratis bærbare PC-er til elevene. Her skulle det satses på IKT! Så kommer flere nyhetsinnslag som viser frustrerte lærere som ikke helt vet hva de skal bruke utstyret og teknologien til.

Det er mulig at skolebyråkratene i fylkene, eller endog rektorene, så for seg at bare vi får utstyret inn i skolen, så vil den pedagogiske utviklingen og bruksområdene komme av seg selv.

Fil.dr. Pär Larsson ved Handelshögskolan i Stockholm reflekterer i denne filmen over dette. Er IT i seg selv en forandringskraft? Svaret han gir er tvert om! Se filmen, og ta del i disse refleksjonene som er nyttige også for norske skoler.

Film: Synliggör vi kompetens? - Pär Larsson (10 min)

Är IT en förändringskraft som innebär att skolor blir mer till lärande organisationer? Räcker det med att utveckla de enskilda individernas IT-kompetens i en skolorganisation? Varför behövs det mer än teknik och utbildning för att IT ska vara till nytta i en skolorganisation? Vet skolledare vilken kompetens som finns på en skola? En reflektionstrend sveper över svenska skolor! Det är några frågor och ämnen som Pär Larsson forskare på Handelshögskolan i Stockholm väcker.

It:s roll i skolan - refleksjoner fra svensk forsker

Anbefaler å ta en titt på denne filmen, der Jonas Lindroth, Fil dr. pedagogikk ved Gøteborgs Universitet, reflekterer over It's rolle i skolen. Vi får bl.a. høre at forskning viser at IT's muligheter til å fremme læring har kommet til kort i forhold til det man på 80 -og 90-tallet trodde, samt at formen på mediet ofte blir innholdet. Det må få betydning for hvordan vi bruker IKT i skolen! Ellers har filmen en fin sluttkommentar, som rommer mye visdom...

Film: IT:s roll i skolan - Jonas Linderoth (6 min)

Varför kan vi i skolan inte säga nej till IT? Lär sig barn och elever sig mer om tex Afrikas djungler när de presenterar sina arbeten med Power Point än med traditionella redovisningssätt? Vilka fallgropar kan det finnas med att använda IT som stöd för lärande? Är datorer bättre än lärare? Det är några frågeställningar som forskaren i pedagogik vid Göteborgs Universitet Jonas Linderoth reflekterar över.