Digital kompetanse - en definisjon

Jeg viste i forrige innlegg til ITU monitor 2007 som avdekket at det ikke finnes en felles forståelse blant lærerne om hvordan digital kompetanse skal defineres, og hevdet at det er nødvendig med en økt forståelse av hva begrepet betyr, ikke minst i skolesammenheng.

Ola Erstad skriver at "digital kompetanse er å finne i spenningsfeltet mellom skole og fritid, melom formell og uformell læring, og mellom mediekultur og institusjonalisert læringskultur" (Erstad, 2005: 122). Digital kompetanse vil dermed ikke være noe elevene fult ut besitter fra før og tar med seg inn i skolen. Det vil heller ikke være noe de fult ut kan lære seg innenfor skolens rammer. Digital kompetanse vil dermed, som Erstad skriver, utvikles gjennom et samspill mellom ulike læringsarenaer og kulturer hvor skolen er en sentral aktør.

Hva består så digital kompetanse av? Kompetanse er et begrep som bruks i mange, og til dels ulike, sammenhenger. Slik Erstad benytter begrepet, innbefatter det ferdigheter og dannelse, noe som jo er kjente elementer innenfor skolen. Det å legge til rette for at elevene skal tilegne seg ulike ferdigheter og dannelse har vært, og er fremdeles, sentralt i skolen. Når man så kobler på begrepet digital, mener Erstad at man synliggjør et møte mellom ny teknologi og kjente og tradisjonelle begreper. Han skriver videre at "på den måten kan begrepene i seg selv tivnge frem en økt bevissthet om betyningen av digital kompetanse i skolen" (Erstad, 2005: 125). Han har nok et retorisk poeng når han sier dette, men tror alikevel ikke at dette er nok til å skape forståelse av innholdet i begrepet. ITU monitor 2007 viser jo nettopp dette, at det ikke finnes en felles forståelse av begrepet digital kompetanse.

Jeg velger derfor å støtte meg til definisjonen Erstad har utledet for hva digital kompetanse er:
"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn" (Erstad 2005: 133).

Hva betyr så dette for meg som lærer? Hva handler digital kompetanse om når det skal bli en del av undervisningen i mine (og andres) fag? "Den fagdidaktiske digitale kompetansen dreier seg om lærere og elevers kunnskap om og forhold til teknologien, og deres innsikt i når og hvordan denne kan anvendes i pedagogiske sammenhenger" (Erstad, 2005: 140). Premissene for undervisning og læring med og uten IKT vil derfor være forskjellige, og jo større digital kompetanse lærere og elever besitter, jo større mulighet for å videreutvikle denne samt å skape en mer variert undervisningsform og kanskje også et mer motiverende læringsmiljø. Samtidig må man også være forberedt på at IKT i seg selv vil skape nye premisser for hvordan undervisningen kan foregå. Forskningen viser i følge Erstad at IKT skaper nye premisser for fagenes egenart, noe som igjen kan røre ved de ulike fags innhold og kunnskapsgrunnlag.

Det er et ordtak som heter at gammel vane er vond å vende, men som lærer i dagens og morgendagens skole må nok både jeg og andre vende litt om når det gjelder didaktisk tenkning, slik at denne også kan romme bruk av IKT.

Jeg vil i neste innlegg prøve å skissere opp noen praktiske eksempler på didaktisk bruk av IKT.

ITU Monitor 2007 - Skolens digitale tilstand

Hvor langt har så skolene kommet når det gjelder bruk av IKT? ITU Monitor 2007 viser en positiv utvikling i skolenens bruk av IKT de siste årene, og at videregående skoler har kommet mye lenger enn grunnskolene når det gjelder å integrere bruken av IKT i det daglige faglig-pedagogiske arbeidet. Dessverre viser også undersøkelsen at mange tilgjengelige verktøy og funksjoner bare i liten grad blir benyttet, og at det dermed er et stort uutnyttet potensiale i den måten IKT brukes på.

Tre av fire skoleledere på alle trinn mener lærerne har grunnleggende IKT-ferdigheter, men at de fortsatt har en vei å gå når det gjelder mer pedagogisk bruk av IKT. I tillegg ser skolelederne en manglende interesse blant lærerne for pedagogisk bruk av IKT. (Forskning viser nr. 11 2007, Uio)

Videre viser ITU monitor 2007 at det ikke finnes en felles forståelse blant lærere på hvordan digital kompetanse skal defineres. Hvordan skal man da kunne tilrettelegge undervisningen slik at elevene blir i besittelse av digital kompetanse, når det er så "stor uenighet" i hva begrepet betyr og inneholder? I følge tidligere refererte utgave av Forskning viser, er det nødvendig å fokusere mer på evaluering, kildekritikk og kreativ produksjon med digitale verktøy, fordi informasjonssøk dominerer dagens bruk av IKT i undervisningen. Skal man få til dette, er det helt nødvendig å høyne bevisstheten blant lærerne (og skolelederne) om hva digital kompetanse er.

Den gode lærer i morgendagens skole

"Den gode lærer i morgendagens skole er ikke en undervisningsinstruktør, men en hybrid aktør som kombinerer faglig kunnskap og digital dannelse. Hun ser mulighetene i ulike læringsmodeller og varierer bruk av lærestoff og internett. Den gode lærer bidrar profesjonelt i forskjellige undervisningssituasjoner. Hun er for eksempel en inspirerende, kunnskapsformidlende foreleser, gjerne mulitmedialt, tilrettelegger av et komplekst datasimulert eksperiment, veileder i et tverrfaglig prosjektarbeid, kildekritisk navigatør på internett og kommenterende bruker av dataspill i læresituasjoner" (Morten Søby, Digital kompetanse nr. 3, 2007)

Man kan mene mangt og mye om innledningen ovenfor, men det man ikke kommer utenom, er at man som lærer eller leder i skolen må forholde seg til IKT på en eller annen måte. Det er med andre ord ikke mulig å gjøre dette til et ikke-tema. Program for digital kompetanse 2004-2008 synliggjør dette ved å sette nye og ambisiøse nasjonale mål og prioriteringer.
I programmet finner man følgende fire hovedmål:

• i 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet
• i 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer
• i 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden på området
• i 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning

Ambisiøst? Mulig det, men som lærer, skoleleder og masterstudent i skoleledelse, er implementeringen av IKT i skolen noe som opptar meg, og jeg håper denne bloggen kan bidra til å fremme egen (og andres?) forståelse for og muligheten til å bruke IKT som et didaktisk verktøy.