Begrunnelse for linker til nettsteder

Da denne bloggen også er en del av mitt masterstudium på NTNU, er det et formelt krav om å begrunne et utvalg på ti av linkene i bloggen. Derfor dette innlegget.

1. Grep - læreplaner for Kunnskapsløftet: Læreplanene konkretiserer kravet til IKT i de ulike fag, og må derfor stå sentralt i enhver sammenheng når det gjelder IKTdidaktikk.
2. IKTABC.no: Et nettsted som presenterer et skoleutviklingsprogram for hvordan man kan ta i bruk IKT til å utvikle skolen samt egen kompetanse som leder. Drottningborg vgs. deltar på dette programmet, og erfaringene så langt gjør at jeg anbefaler programmet videre.
3. Itu.no: Et nettsted som bl.a. inneholder mange spennende forskningsartikler om IT i utdanning. Har brukt dette mye i forbindelse med denne studiemodulen.
4. mmb.udir.no - multimediadatabasen: Har brukt en del tid på å finne frem til nettsteder som støtter digital læring, og dette er et av de.
5. ndla.no - nasjonal digital læringsarena: I likhet med forrige nettsted er dette en bra plass for digitale læringsressurser.
6. Program for digital kompetanse: Er i likhet med Grep en av grunnstenene når det gjelder IKT i skolen, og legger mange viktige føringer for meg som skoleleder.
7. Skolenettet.no: Et samlende nettsted for utdanningsdirektoratets mange ressurser og informasjonsområder rettet mot bl.a. elever og lærere, og således en viktig ressursside.
8. Skolutveckling.se: Av og til kan det være nyttig å løfte blikket og se hva de driver med utenfor landets grenser. Synes rett og slett dette nettstedet er meget bra.
9. Sylvias blogg: Inneholder mange spennende innlegg bl.a. om bruk av spill i undervisningen. Som pedagog og f.t. student er dette spennende og følge med på.
10. Terjes blogg: En litt annen innfallsvinkel enn både min og Sylvias i forhold til IKT i skolen, men ikke mindre nyttig av den grunn.

Digital mappevurdering som didaktisk metode, del 2

Kjell Atle har utfordret meg på å utdype synspunktene mine fra forrige innlegg om digitale mapper. Jeg har derfor i dette innlegget tenkt å gjøre et forsøk på nettopp dette.

Jeg skrev at man i mappevurdering finner elementer både fra kognitiv- og sosiokulturell læringsteori. Det vil si at man har et læringssyn som legger opp til en problem- og aktivitetsorientert undervisning, noe som delvis står i motsetning til den mer tradisjonelle lærerkontrollerte klasseromsundervisningen. Aktivitet, samarbeid og evaluering blir dermed grunnleggende, både mellom elev - elev og elev - lærer, og læring vil dermed skje i form av en sosial prosess. Fokuset flyttes dermed fra orientering mot "korrekte svar", som gjerne er definert av læreren, til evnen til å resonere seg frem til mulige svar på åpne problemstillinger.

Digitale mappevurdering vil være et redskap for dette læringssynet, da bruk av denne type mapper legger til rette for en prosessorientert læringsform med gode muligheter for tilbakemeldinger fra lærer og eventuelt andre man åpner mappen for. UiA (Universitetet i Agder) bruker bl.a. dette som arbeidsform for sine PPU-studenter, der elevene ved slutten av semesteret skal lage en presentasjonsmappe bestående av et utvalg av arbeider fra arbeidsmappen. Disse arbeidene vil, med utgangspunkt i tilbakemeldinger underveis og refleksjoner fra studenten, ikke være identiske med de arbeidene som opprinnelig ble lagt i arbeidsmappen, da studentene gjennom denne prosessen har tilegnet seg ny kunnskap som gjør det nødvendig å revidere tidligere arbeider. Digital mappevurdering som metode vil dermed være med på å fremme dybdelæring fremfor overflatelæring (UNINETT ABC - digital mappevurdering: 8)

Dette kan også overføres både til grunnskole og videregående skole, men et av problemene i videregående (som er mitt skoleslag), er at det per i dag ikke er samsvar mellom digital mappevurdering som didaktisk metode og eksamensformen. Det betyr ikke at metoden ikke kan brukes, men det betyr at det lett kan bli en kvasimetodikk som også skal tilpasses en tradisjonell eksamensform. Digital mappevurdering som didaktisk metode i videregående opplæring vil derfor kanskje først vinne innpass når det er presentasjonsmappen (inkludert elevens eget refleksjonsnotat) som blir vurdert av sensor til eksamen.

Den digitalt kompetente skolen

Har nylig kommet tilbake fra kurs med IKT-ABC om hvordan man kan bruke IKT til å utvikle skolen og samtidig utvikle egen kompetanse som skoleleder og strateg. I den forbindelse har jeg tenkt litt videre i forhold til mitt tidligere innlegg om digital kompetanse, hvor jeg forsøkte å gi en forklaring på begrepet og hva det betyr for meg som lærer.

I dette innlegget vil jeg forsøke å løfte begrepet til å gjelde skolenivå, og se på hvilke faktorer som må være på plass i det vi kan kalle den digitalt kompetente skolen.

Arnseth og Ottestad (ITU, UiO), lanserte i et seminar på Skolelederkonferansen på Lillestrøm den 6.12.07, det de kalte suksessfaktorene i den digitalt kompetente skolen:

• Systematisk satsing på pedagogisk bruk av IKT
• Utarbeiding av IKT-planer som settes i sammenheng med andre planer og forankres i kollegiet
• Systematisk kompetanseutvikling av lærere innen pedagogisk bruk av IKT

Dette bekreftes også av PILOT-studiet, som viser at skoler som arbeider systematisk på flere områder med organisatoriske rammer, fleksible metoder og fokus på læring, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT.

Erstad (2005, 2005:226) omtaler også den digitalt kompetente skolen, og gir en noe mer omfattende liste med betingelser for en digitalt kompetent skole, samtidig som vi finner igjen suksessfaktorene nevnt ovenfor:

• Optimal infrastruktur
• Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen
• Visjonære styringsinstrumenter
• Innovative digitale læringsressurser
• Elever som aktive kunnskapsprodusenter
• Læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
• Fleksible rammevilkår og læringsmiljø

For å lykkes med innføringen av disse suksessfaktorene eller betingelsene, er det en forutsetning at prosessene er forankret hos skoleledelsen, samtidig som engasjement fra lærere og elever (og foreldre i grunnskolen) også er nødvendig. Dette støttes av funn fra undersøkelsen E-learning Nordic 2006, som konkluderer med at ansvaret for en vellykket organisatorisk implementering av IKT ligger hos skoleledelsen.

På Drottningborg vgs. har vi nå i regi av IKT-ABC og NLM IKT startet et formelt arbeid med det mål å bli en digital kompetent skole. Dette skjer gjennom utarbeidelse av strategiplaner som favner følgende innsatsområder

• Pedagogisk bruk av IKT
• Elevenes bruk av IKT
• Lærernes bruk av IKT
• Infrastruktur og programvare
• Organisering og tilrettelegging

Gjennom utarbeidelsen av disse strategiplanene, håper og tror jeg at vi vil oppfylle de suksessfaktorene som Arnseth og Ottestad legger til grunn for den digitalt kompetente skole. Vi har så langt valgt å involvere hele den pedagogiske skoleledelsen for å gi prosjektet tilstrekkelig tyngde, og vil i neste fase også etablere en prosjektgruppe samt en referansegruppe der "resten" av det pedagogiske personalet er med samt elevene gjennom elevrådet.

Ved prosessens slutt vil vi da ha en digitalt kompetent skole som også er en skole som er bedre rustet for morgendagen!

Problemet med høna og egget - eller IKT og pedagogikk

Nyhetene ved skolestart denne høsten rommet flere innslag om skoler (og fylker) som nå med stolthet kunne vise til utdeling av gratis bærbare PC-er til elevene. Her skulle det satses på IKT! Så kommer flere nyhetsinnslag som viser frustrerte lærere som ikke helt vet hva de skal bruke utstyret og teknologien til.

Det er mulig at skolebyråkratene i fylkene, eller endog rektorene, så for seg at bare vi får utstyret inn i skolen, så vil den pedagogiske utviklingen og bruksområdene komme av seg selv.

Fil.dr. Pär Larsson ved Handelshögskolan i Stockholm reflekterer i denne filmen over dette. Er IT i seg selv en forandringskraft? Svaret han gir er tvert om! Se filmen, og ta del i disse refleksjonene som er nyttige også for norske skoler.

Film: Synliggör vi kompetens? - Pär Larsson (10 min)

Är IT en förändringskraft som innebär att skolor blir mer till lärande organisationer? Räcker det med att utveckla de enskilda individernas IT-kompetens i en skolorganisation? Varför behövs det mer än teknik och utbildning för att IT ska vara till nytta i en skolorganisation? Vet skolledare vilken kompetens som finns på en skola? En reflektionstrend sveper över svenska skolor! Det är några frågor och ämnen som Pär Larsson forskare på Handelshögskolan i Stockholm väcker.

It:s roll i skolan - refleksjoner fra svensk forsker

Anbefaler å ta en titt på denne filmen, der Jonas Lindroth, Fil dr. pedagogikk ved Gøteborgs Universitet, reflekterer over It's rolle i skolen. Vi får bl.a. høre at forskning viser at IT's muligheter til å fremme læring har kommet til kort i forhold til det man på 80 -og 90-tallet trodde, samt at formen på mediet ofte blir innholdet. Det må få betydning for hvordan vi bruker IKT i skolen! Ellers har filmen en fin sluttkommentar, som rommer mye visdom...

Film: IT:s roll i skolan - Jonas Linderoth (6 min)

Varför kan vi i skolan inte säga nej till IT? Lär sig barn och elever sig mer om tex Afrikas djungler när de presenterar sina arbeten med Power Point än med traditionella redovisningssätt? Vilka fallgropar kan det finnas med att använda IT som stöd för lärande? Är datorer bättre än lärare? Det är några frågeställningar som forskaren i pedagogik vid Göteborgs Universitet Jonas Linderoth reflekterar över.

Den gode lærer i morgendagens skole, del 2

Kjell Atle stilte spørsmål om min mening om Søbys beskrivelse av den gode lærer i morgendagens skole. Tror rett og slett ikke fremtidas lærer vil være så forskjellig fra hvordan dagens lærer er - eller bør være. Dagens lærer må også beherske ulike læringsmodeller, variere bruken av lærerstoffet, være inspirator og veileder, samtidig som dagens lærer også må forholde seg til bruk av IKT i ulike sammenhenger innenfor skolen. Sånn sett er jeg på mange måter enig i Søbys beskrivelse, men ville nok ikke brukt betegnelsen hybrid aktør. Tror heller ikke morgendagens skole vil være så IKT-dominert som det Søby legger opp til i beskrivelsen, selv om jeg håper og tror at IKT-implementeringen blir bedre enn den er i dag. Men da må det bli enklere å finne frem til gode bruksområder for IKT å fremme læring på enn tilfellet er i dag. Den pedagogiske nytteverdien må bli synliggjort! Da blir det også lettere å tilpasse den didaktiske tenkningen slik at den kan romme mer utstrakt bruk av IKT.

Ellers synes jeg Terje gjør klokt i å holde frem MAKVIS - en "huskeregel" som på ingen måte er avlegs selv om IKT har gjort sitt inntog i skolene. All utvikling, og så vel også den pedagogiske, er en prosess der nytt kommer til samtidig som mye av det opprinnelige forblir. Kan ikke se at IKT har endret pedagogikken nevneverdig, men den har kanskje gjort noe med metodevalgene?

Digital mappevurdering som didaktisk metode

Det har de siste årene kommet flere nasjonale føringer (bl.a. Stortingsmelding 30) som sier at mapper skal tas i bruk i opplæringen og vurderingen, herunder eksamen. Hvorvidt dette fra statlig hold er initiert av pedagogiske teorier eller annet, vil jeg ikke gi meg hen til å spekulere i, men det klart at man i mappevurderingen finner elementer både fra kognitiv -og sosiokulturell læringsteori. Samtidig har LMS-enes inntog i norske skoler gjort digital mappevurdering lett gjennomførbart.


Uansett så må innføring av digital mappevurdering føre til at det blir samsvar mellom undervisningsform og vurderingsform. Man må med andre ord velge en didaktisk metode som støtter opp under vurderingsformen og læringsteoriene som nevnt ovenfor.


I temaheftet "Digital mappevurdering" fra UninettABC (http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=684&language=0) listes seks elementer/didaktiske overveielser man må ta stilling til før man tar i bruk digitale mapper. Samtidig må man velge hva slags type mappe man skal bruke.

Når man da skal ta i bruk digitale mapper, må man dermed gjøre en del didaktiske overveielser tilpasset det enkelte fag samt den enkelte lærer og elev/klasse. Digital mappevurdering som didaktisk metode vil dermed ikke være noe ensartet som brukes på samme måte av alle lærere i alle fag, men må nødvendigvis bli tilpasset det enkelte fag.

Mulig dette blir noe teoretisk og lite praktisk, men jeg mener det er viktig å ha en pedagogisk og didaktisk forståelse av de metodene man bruker i skolen. Undervisningen bør ikke være styrt av uoverveide valg!

Didaktisk bruk av IKT

Så er det nye året godt i gang, og det er på tide å dele noen av de tankene jeg sitter med etter å ha brukt noe tid på å lese om og fundert over temaet i det siste. Så langt sitter jeg igjen med det inntrykket at det finnes mange generelle betraktninger over pedagogisk og til dels didaktisk bruk av IKT, men det er langt færre funn knyttet til spesifikk bruk i de enkelte fag (med det forbehold om at jeg ikke har full oversikt over all litteratur eller annet publisert materiale). Henger lærebøkene i fagdidaktikk etter på dette området? Finnes kunnskapen for vanskelig tilgjengelig?

Didaktisk bruk av IKT blir derfor i mange tilfeller noe den enkelte lærer, fagseksjon eller skole jobber frem innenfor rammene av de ulike IKT-verktøyene som finnes, som f.eks. LMS, Internett, tekstbehandling og regneark. Dette har vel for mange lærere og skoler munnet ut i frustrasjon over at verktøyene har kommet inn i klasserommene uten at man har vært tilstrekkelig klar over hvordan man skulle bruke de didaktisk.

Når dette er sagt, finnes det også eksempler på det motsatte! Det finnes mye god, didaktisk bruk av IKT rundt om i norske skoler. Problemet er at kunnskapen og de gode ideene og faglige oppleggene vanskelig finner veien videre, slik at de igjen kan tas i bruk av andre, selv om noe er samlet på ulike nettsider (men dette tror jeg som sagt blir for lite tilgjengelig i det daglige).

Vel, nå var det ikke dette jeg hadde tenkt å skrive om i dette innlegget, men det var det som "kom". Det jeg skulle skrive om var eksempler på didaktisk bruk av IKT. Dette kommer i neste innlegg, som vil ta for seg digital mappevurdering som didaktisk metode.