- Grep - læreplaner for Kunnskapsløftet: Læreplanene konkretiserer kravet til IKT i de ulike fag, og må derfor stå sentralt i enhver sammenheng når det gjelder IKTdidaktikk.
- IKTABC.no: Et nettsted som presenterer et skoleutviklingsprogram for hvordan man kan ta i bruk IKT til å utvikle skolen samt egen kompetanse som leder. Drottningborg vgs. deltar på dette programmet, og erfaringene så langt gjør at jeg anbefaler programmet videre.
- Itu.no: Et nettsted som bl.a. inneholder mange spennende forskningsartikler om IT i utdanning. Har brukt dette mye i forbindelse med denne studiemodulen.
- mmb.udir.no - multimediadatabasen: Har brukt en del tid på å finne frem til nettsteder som støtter digital læring, og dette er et av de.
- ndla.no - nasjonal digital læringsarena: I likhet med forrige nettsted er dette en bra plass for digitale læringsressurser.
- Program for digital kompetanse: Er i likhet med Grep en av grunnstenene når det gjelder IKT i skolen, og legger mange viktige føringer for meg som skoleleder.
- Skolenettet.no: Et samlende nettsted for utdanningsdirektoratets mange ressurser og informasjonsområder rettet mot bl.a. elever og lærere, og således en viktig ressursside.
- Skolutveckling.se: Av og til kan det være nyttig å løfte blikket og se hva de driver med utenfor landets grenser. Synes rett og slett dette nettstedet er meget bra.
- Sylvias blogg: Inneholder mange spennende innlegg bl.a. om bruk av spill i undervisningen. Som pedagog og f.t. student er dette spennende og følge med på.
- Terjes blogg: En litt annen innfallsvinkel enn både min og Sylvias i forhold til IKT i skolen, men ikke mindre nyttig av den grunn.
søndag 20. januar 2008
Begrunnelse for linker til nettsteder
Digital mappevurdering som didaktisk metode, del 2
Jeg skrev at man i mappevurdering finner elementer både fra kognitiv- og sosiokulturell læringsteori. Det vil si at man har et læringssyn som legger opp til en problem- og aktivitetsorientert undervisning, noe som delvis står i motsetning til den mer tradisjonelle lærerkontrollerte klasseromsundervisningen. Aktivitet, samarbeid og evaluering blir dermed grunnleggende, både mellom elev - elev og elev - lærer, og læring vil dermed skje i form av en sosial prosess. Fokuset flyttes dermed fra orientering mot "korrekte svar", som gjerne er definert av læreren, til evnen til å resonere seg frem til mulige svar på åpne problemstillinger.
Digitale mappevurdering vil være et redskap for dette læringssynet, da bruk av denne type mapper legger til rette for en prosessorientert læringsform med gode muligheter for tilbakemeldinger fra lærer og eventuelt andre man åpner mappen for. UiA (Universitetet i Agder) bruker bl.a. dette som arbeidsform for sine PPU-studenter, der elevene ved slutten av semesteret skal lage en presentasjonsmappe bestående av et utvalg av arbeider fra arbeidsmappen. Disse arbeidene vil, med utgangspunkt i tilbakemeldinger underveis og refleksjoner fra studenten, ikke være identiske med de arbeidene som opprinnelig ble lagt i arbeidsmappen, da studentene gjennom denne prosessen har tilegnet seg ny kunnskap som gjør det nødvendig å revidere tidligere arbeider. Digital mappevurdering som metode vil dermed være med på å fremme dybdelæring fremfor overflatelæring (UNINETT ABC - digital mappevurdering: 8)
Dette kan også overføres både til grunnskole og videregående skole, men et av problemene i videregående (som er mitt skoleslag), er at det per i dag ikke er samsvar mellom digital mappevurdering som didaktisk metode og eksamensformen. Det betyr ikke at metoden ikke kan brukes, men det betyr at det lett kan bli en kvasimetodikk som også skal tilpasses en tradisjonell eksamensform. Digital mappevurdering som didaktisk metode i videregående opplæring vil derfor kanskje først vinne innpass når det er presentasjonsmappen (inkludert elevens eget refleksjonsnotat) som blir vurdert av sensor til eksamen.
fredag 18. januar 2008
Den digitalt kompetente skolen
I dette innlegget vil jeg forsøke å løfte begrepet til å gjelde skolenivå, og se på hvilke faktorer som må være på plass i det vi kan kalle den digitalt kompetente skolen.
Arnseth og Ottestad (ITU, UiO), lanserte i et seminar på Skolelederkonferansen på Lillestrøm den 6.12.07, det de kalte suksessfaktorene i den digitalt kompetente skolen:
- Systematisk satsing på pedagogisk bruk av IKT
- Utarbeiding av IKT-planer som settes i sammenheng med andre planer og forankres i kollegiet
- Systematisk kompetanseutvikling av lærere innen pedagogisk bruk av IKT
Dette bekreftes også av PILOT-studiet, som viser at skoler som arbeider systematisk på flere områder med organisatoriske rammer, fleksible metoder og fokus på læring, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT.
Erstad (2005, 2005:226) omtaler også den digitalt kompetente skolen, og gir en noe mer omfattende liste med betingelser for en digitalt kompetent skole, samtidig som vi finner igjen suksessfaktorene nevnt ovenfor:
- Optimal infrastruktur
- Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen
- Visjonære styringsinstrumenter
- Innovative digitale læringsressurser
- Elever som aktive kunnskapsprodusenter
- Læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
- Fleksible rammevilkår og læringsmiljø
For å lykkes med innføringen av disse suksessfaktorene eller betingelsene, er det en forutsetning at prosessene er forankret hos skoleledelsen, samtidig som engasjement fra lærere og elever (og foreldre i grunnskolen) også er nødvendig. Dette støttes av funn fra undersøkelsen E-learning Nordic 2006, som konkluderer med at ansvaret for en vellykket organisatorisk implementering av IKT ligger hos skoleledelsen.
På Drottningborg vgs. har vi nå i regi av IKT-ABC og NLM IKT startet et formelt arbeid med det mål å bli en digital kompetent skole. Dette skjer gjennom utarbeidelse av strategiplaner som favner følgende innsatsområder
- Pedagogisk bruk av IKT
- Elevenes bruk av IKT
- Lærernes bruk av IKT
- Infrastruktur og programvare
- Organisering og tilrettelegging
Gjennom utarbeidelsen av disse strategiplanene, håper og tror jeg at vi vil oppfylle de suksessfaktorene som Arnseth og Ottestad legger til grunn for den digitalt kompetente skole. Vi har så langt valgt å involvere hele den pedagogiske skoleledelsen for å gi prosjektet tilstrekkelig tyngde, og vil i neste fase også etablere en prosjektgruppe samt en referansegruppe der "resten" av det pedagogiske personalet er med samt elevene gjennom elevrådet.
Ved prosessens slutt vil vi da ha en digitalt kompetent skole som også er en skole som er bedre rustet for morgendagen!
onsdag 16. januar 2008
Problemet med høna og egget - eller IKT og pedagogikk
Det er mulig at skolebyråkratene i fylkene, eller endog rektorene, så for seg at bare vi får utstyret inn i skolen, så vil den pedagogiske utviklingen og bruksområdene komme av seg selv.
Fil.dr. Pär Larsson ved Handelshögskolan i Stockholm reflekterer i denne filmen over dette. Er IT i seg selv en forandringskraft? Svaret han gir er tvert om! Se filmen, og ta del i disse refleksjonene som er nyttige også for norske skoler.
Film: Synliggör vi kompetens? - Pär Larsson (10 min)
Är IT en förändringskraft som innebär att skolor blir mer till lärande organisationer? Räcker det med att utveckla de enskilda individernas IT-kompetens i en skolorganisation? Varför behövs det mer än teknik och utbildning för att IT ska vara till nytta i en skolorganisation? Vet skolledare vilken kompetens som finns på en skola? En reflektionstrend sveper över svenska skolor! Det är några frågor och ämnen som Pär Larsson forskare på Handelshögskolan i Stockholm väcker.
It:s roll i skolan - refleksjoner fra svensk forsker
Film: IT:s roll i skolan - Jonas Linderoth (6 min)
Varför kan vi i skolan inte säga nej till IT? Lär sig barn och elever sig mer om tex Afrikas djungler när de presenterar sina arbeten med Power Point än med traditionella redovisningssätt? Vilka fallgropar kan det finnas med att använda IT som stöd för lärande? Är datorer bättre än lärare? Det är några frågeställningar som forskaren i pedagogik vid Göteborgs Universitet Jonas Linderoth reflekterar över.
fredag 11. januar 2008
Den gode lærer i morgendagens skole, del 2
Ellers synes jeg Terje gjør klokt i å holde frem MAKVIS - en "huskeregel" som på ingen måte er avlegs selv om IKT har gjort sitt inntog i skolene. All utvikling, og så vel også den pedagogiske, er en prosess der nytt kommer til samtidig som mye av det opprinnelige forblir. Kan ikke se at IKT har endret pedagogikken nevneverdig, men den har kanskje gjort noe med metodevalgene?
Digital mappevurdering som didaktisk metode
Uansett så må innføring av digital mappevurdering føre til at det blir samsvar mellom undervisningsform og vurderingsform. Man må med andre ord velge en didaktisk metode som støtter opp under vurderingsformen og læringsteoriene som nevnt ovenfor.
I temaheftet "Digital mappevurdering" fra UninettABC (http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=684&language=0) listes seks elementer/didaktiske overveielser man må ta stilling til før man tar i bruk digitale mapper. Samtidig må man velge hva slags type mappe man skal bruke.
Når man da skal ta i bruk digitale mapper, må man dermed gjøre en del didaktiske overveielser tilpasset det enkelte fag samt den enkelte lærer og elev/klasse. Digital mappevurdering som didaktisk metode vil dermed ikke være noe ensartet som brukes på samme måte av alle lærere i alle fag, men må nødvendigvis bli tilpasset det enkelte fag.
Mulig dette blir noe teoretisk og lite praktisk, men jeg mener det er viktig å ha en pedagogisk og didaktisk forståelse av de metodene man bruker i skolen. Undervisningen bør ikke være styrt av uoverveide valg!
onsdag 9. januar 2008
Didaktisk bruk av IKT
Didaktisk bruk av IKT blir derfor i mange tilfeller noe den enkelte lærer, fagseksjon eller skole jobber frem innenfor rammene av de ulike IKT-verktøyene som finnes, som f.eks. LMS, Internett, tekstbehandling og regneark. Dette har vel for mange lærere og skoler munnet ut i frustrasjon over at verktøyene har kommet inn i klasserommene uten at man har vært tilstrekkelig klar over hvordan man skulle bruke de didaktisk.
Når dette er sagt, finnes det også eksempler på det motsatte! Det finnes mye god, didaktisk bruk av IKT rundt om i norske skoler. Problemet er at kunnskapen og de gode ideene og faglige oppleggene vanskelig finner veien videre, slik at de igjen kan tas i bruk av andre, selv om noe er samlet på ulike nettsider (men dette tror jeg som sagt blir for lite tilgjengelig i det daglige).
Vel, nå var det ikke dette jeg hadde tenkt å skrive om i dette innlegget, men det var det som "kom". Det jeg skulle skrive om var eksempler på didaktisk bruk av IKT. Dette kommer i neste innlegg, som vil ta for seg digital mappevurdering som didaktisk metode.
tirsdag 18. desember 2007
Digital kompetanse - en definisjon
Ola Erstad skriver at "digital kompetanse er å finne i spenningsfeltet mellom skole og fritid, melom formell og uformell læring, og mellom mediekultur og institusjonalisert læringskultur" (Erstad, 2005: 122). Digital kompetanse vil dermed ikke være noe elevene fult ut besitter fra før og tar med seg inn i skolen. Det vil heller ikke være noe de fult ut kan lære seg innenfor skolens rammer. Digital kompetanse vil dermed, som Erstad skriver, utvikles gjennom et samspill mellom ulike læringsarenaer og kulturer hvor skolen er en sentral aktør.
Hva består så digital kompetanse av? Kompetanse er et begrep som bruks i mange, og til dels ulike, sammenhenger. Slik Erstad benytter begrepet, innbefatter det ferdigheter og dannelse, noe som jo er kjente elementer innenfor skolen. Det å legge til rette for at elevene skal tilegne seg ulike ferdigheter og dannelse har vært, og er fremdeles, sentralt i skolen. Når man så kobler på begrepet digital, mener Erstad at man synliggjør et møte mellom ny teknologi og kjente og tradisjonelle begreper. Han skriver videre at "på den måten kan begrepene i seg selv tivnge frem en økt bevissthet om betyningen av digital kompetanse i skolen" (Erstad, 2005: 125). Han har nok et retorisk poeng når han sier dette, men tror alikevel ikke at dette er nok til å skape forståelse av innholdet i begrepet. ITU monitor 2007 viser jo nettopp dette, at det ikke finnes en felles forståelse av begrepet digital kompetanse.
Jeg velger derfor å støtte meg til definisjonen Erstad har utledet for hva digital kompetanse er:
"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn" (Erstad 2005: 133).
Hva betyr så dette for meg som lærer? Hva handler digital kompetanse om når det skal bli en del av undervisningen i mine (og andres) fag? "Den fagdidaktiske digitale kompetansen dreier seg om lærere og elevers kunnskap om og forhold til teknologien, og deres innsikt i når og hvordan denne kan anvendes i pedagogiske sammenhenger" (Erstad, 2005: 140). Premissene for undervisning og læring med og uten IKT vil derfor være forskjellige, og jo større digital kompetanse lærere og elever besitter, jo større mulighet for å videreutvikle denne samt å skape en mer variert undervisningsform og kanskje også et mer motiverende læringsmiljø. Samtidig må man også være forberedt på at IKT i seg selv vil skape nye premisser for hvordan undervisningen kan foregå. Forskningen viser i følge Erstad at IKT skaper nye premisser for fagenes egenart, noe som igjen kan røre ved de ulike fags innhold og kunnskapsgrunnlag.
Det er et ordtak som heter at gammel vane er vond å vende, men som lærer i dagens og morgendagens skole må nok både jeg og andre vende litt om når det gjelder didaktisk tenkning, slik at denne også kan romme bruk av IKT.
Jeg vil i neste innlegg prøve å skissere opp noen praktiske eksempler på didaktisk bruk av IKT.
mandag 17. desember 2007
ITU Monitor 2007 - Skolens digitale tilstand
Tre av fire skoleledere på alle trinn mener lærerne har grunnleggende IKT-ferdigheter, men at de fortsatt har en vei å gå når det gjelder mer pedagogisk bruk av IKT. I tillegg ser skolelederne en manglende interesse blant lærerne for pedagogisk bruk av IKT. (Forskning viser nr. 11 2007, Uio)
Videre viser ITU monitor 2007 at det ikke finnes en felles forståelse blant lærere på hvordan digital kompetanse skal defineres. Hvordan skal man da kunne tilrettelegge undervisningen slik at elevene blir i besittelse av digital kompetanse, når det er så "stor uenighet" i hva begrepet betyr og inneholder? I følge tidligere refererte utgave av Forskning viser, er det nødvendig å fokusere mer på evaluering, kildekritikk og kreativ produksjon med digitale verktøy, fordi informasjonssøk dominerer dagens bruk av IKT i undervisningen. Skal man få til dette, er det helt nødvendig å høyne bevisstheten blant lærerne (og skolelederne) om hva digital kompetanse er.
Den gode lærer i morgendagens skole
Man kan mene mangt og mye om innledningen ovenfor, men det man ikke kommer utenom, er at man som lærer eller leder i skolen må forholde seg til IKT på en eller annen måte. Det er med andre ord ikke mulig å gjøre dette til et ikke-tema. Program for digital kompetanse 2004-2008 synliggjør dette ved å sette nye og ambisiøse nasjonale mål og prioriteringer.
I programmet finner man følgende fire hovedmål:
- i 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet
- i 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer
- i 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden på området
- i 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning
Ambisiøst? Mulig det, men som lærer, skoleleder og masterstudent i skoleledelse, er implementeringen av IKT i skolen noe som opptar meg, og jeg håper denne bloggen kan bidra til å fremme egen (og andres?) forståelse for og muligheten til å bruke IKT som et didaktisk verktøy.